Norsk
English
Kurdisk
Ord
jord
(Substantiv)
soil
(Noun)
خۆڵ
Xol
(ناو)
Definisjon
Det øverste laget av jorden som planter kan vokse i.
The upper layer of earth in which plants can grow.
ئەو چینەی سەرەوەی زەوییە کە ڕووەک تێیدا دەڕوێت.
Eksempel
Jorden i hagen ble våt etter regnet.
The soil in the garden became wet after the rain.
خۆڵی باخچەکە دوای بارانەکە تەڕ بوو.
Relasjoner