Norsk
English
Kurdisk
Ord
vind
(Substantiv)
wind
(Noun)
با
Ba
(ناو)
Definisjon
Luft i bevegelse, særlig når den merkes som en naturlig strøm.
Moving air, especially when felt as a natural current.
هەوایەک کە بە جووڵە لە شوێنێکەوە بۆ شوێنێکی تر دەڕوات.
Eksempel
Vinden er sterk.
The wind is strong.
بایەکە بەهێزە.