English
Norwegian
Kurdish
Word
insistence
(Noun)
insistering
(Substantiv)
پڕکێشی
Pirkêşî
(ناو)
Definition
The act of firmly maintaining a request, demand, or position and refusing to give up.
Det å holde fast ved et ønske, krav eller standpunkt og ikke gi seg.
سووربوون و پێداگرتن لەسەر خواست، داواکاری یان بۆچوونێک و وازنەهێنان لێی.
Example
After much insistence, they agreed to his proposal.
Etter mye insistering gikk de med på forslaget hans.
دوای پڕکێشییەکی زۆر، ڕازی بوون بە پێشنیارەکەی.